Frikanalen går i svart i protest mot udemokratisk overtakelse av kanalen
Mandag 2. november kl. 18.00 vil Frikanalens ordinære sendinger bli erstattet av en kunngjøring som forklarer hvorfor vi har valgt å la kanalen gå i svart.
Bakgrunnen er en langvarig konflikt om demokratisk styring, åpenhet og maktkonsentrasjon i Frikanalen, som har kulminert i en ulovlig overtakelse av organisasjonen.
I sentrum for konflikten står Ola Tellesbø, leder av PROION, organisasjonen som står bak formidlingen av Glenn Diesens programmer på Frikanalen. Gjennom disse sendingene formidler PROION Kremls narrativer til alle norske kabel-TV-mottakere. Samtidig har Tellesbø over flere år konsentrert makt i Frikanalen, motarbeidet innsyn og bidratt til å svekke de demokratiske kontrollmekanismene i organisasjonen.
Våre handlinger handler ikke om å begrense ytringsfriheten eller om hvilke politiske synspunkter som skal kunne fremmes på Frikanalen. Det handler om å sikre demokratisk kontroll over hvem som skal ha kontroll over en TV-kanal som er opprettet nettopp for å sikre sivilsamfunnet en åpen og demokratisk plattform.
Vi har over lengre tid forsøkt å rydde opp i forholdene gjennom organisasjonens ordinære demokratiske organer. Disse forsøkene har ikke ført frem. Etter årsmøtet 26. mai 2026 har situasjonen utviklet seg til en konflikt der det lovlig valgte styret er blitt tilsidesatt gjennom en vedtektsstridig prosess.
Vi ser oss derfor nødt til å gjøre offentligheten oppmerksom på situasjonen, og på den alvorlige svikten i forvaltningen av en kanal som har en helt særskilt plass i det norske medielandskapet.
Dessverre har våre henvendelser til statsråden og KUD med ønske om bistand for å rydde opp så langt ikke blitt fulgt opp i tilstrekkelig grad. Vi mener derfor kulturministeren nå må komme på banen for å hjelpe oss i å rydde opp i en situasjon som har kommet ut av kontroll, og for å sørge for at kanalen faktisk får opprettholdt sitt originale formål.
Bakgrunn
Frikanalen ble etablert for å gi frivillige organisasjoner og sivilsamfunnet tilgang til en åpen, ikke-kommersiell TV-kanal. Organisasjonen skal være medlemsstyrt, og dens demokratiske organer skal sikre at kanalen forvaltes i tråd med dette formålet.
Over flere år har det imidlertid utviklet seg en situasjon der stadig mer makt og kontroll er blitt konsentrert hos Ola Tellesbø. Dette har skjedd samtidig som regelverket for medlemskap, dokumentasjon og stemmerett er blitt svekket, og den reelle muligheten for demokratisk kontroll med organisasjonen er blitt stadig mindre.
Medlemsreglene har åpnet for at organisasjoner kan delta på årsmøter uten tilstrekkelig dokumentasjon på hvem de representerer, hvem som har fullmakt til å opptre på deres vegne, eller hvilket grunnlag medlemskapet bygger på. Dette er forhold vi gjentatte ganger har påpekt, men som ikke er blitt rettet opp.
I 2025 ble jeg valgt til styreleder i Frikanalen. Min motivasjon for å stille til valg var nettopp å rydde opp i en rekke problematiske forhold som jeg allerede var kjent med. Valget ga oss en mulighet til å forsøke å gjenopprette demokratisk kontroll og sikre en mer åpen og forsvarlig forvaltning av organisasjonen.
Det skulle vise seg å være langt vanskeligere enn forventet.
Styrets arbeid ble preget av at gamle, uløste problemer stadig ble tatt opp på nytt, uten at det fantes ressurser eller vilje til å løse dem. Saker ble trenert, beslutninger ble ikke fulgt opp, og styrets kapasitet ble bundet opp i gjentatte diskusjoner om forhold som burde vært avklart for lengst.
Enda mer alvorlig var mangelen på tilgang til sentral informasjon. Frikanalen hadde ikke et løpende ajourført regnskap, og styret fikk ikke tilgang til den dokumentasjonen som var nødvendig for å føre kontroll med økonomien og medlemsforholdene. Jeg ba derfor om at bankutskrifter skulle deles regelmessig med hele styret. Dette ble ikke etterkommet av Ola Tellesbø.
Konsekvensen var at Tellesbø i praksis satt med eksklusiv tilgang til informasjon om hvilke organisasjoner som hadde betalt medlemskontingent, og dermed oppfylte et sentralt vilkår for å kunne utøve stemmerett. Dette ga ham en betydelig maktposisjon, også overfor det formelt valgte styret og styrelederen.
Gjennom styreperioden 2025–2026 lyktes vi derfor ikke med å gjennomføre den nødvendige oppryddingen. Tvert imot ble det stadig tydeligere at organisasjonens formelle demokratiske struktur ikke samsvarte med den faktiske fordelingen av makt og kontroll.
Årsmøtet 26. mai 2026
Da det ordinære årsmøtet nærmet seg, ble det klart at en reell endring ville kreve bredere deltakelse fra medlemsorganisasjonene. Vi mobiliserte derfor nye organisasjoner som ønsket å bidra til en mer åpen og demokratisk styring av Frikanalen.
Disse organisasjonene ble meldt inn tett opp mot årsmøtet. Dette var ikke en ideell fremgangsmåte, men en direkte konsekvens av de strukturelle problemene vi forsøkte å løse. Når bare Tellesbø hadde oversikt over medlemsbetalingene, ville en tidligere mobilisering ha gitt ham anledning til å mobilisere ytterligere organisasjoner på sin side, uten at vi hadde hatt tilsvarende tilgang til informasjon om medlemsmassen.
Vi mener fortsatt at Frikanalen burde ha hatt klare krav til dokumentasjon, notoritet og en viss medlemsansiennitet før organisasjoner fikk stemmerett. Men dette var ikke reglene som gjaldt. De nye organisasjonene ble meldt inn og betalte kontingent i samsvar med gjeldende vedtekter.
På det ordinære årsmøtet 26. mai 2026 ble innkalling og dagsorden godkjent. Stemmeretten ble behandlet under konstitueringen, og årsmøtet gjennomførte et ordinært styrevalg. Jeg ble gjenvalgt som styreleder, mens Ola Tellesbø ble valgt til nestleder.
Forsøket på å tilsidesette årsmøtet
Allerede klokken 03.45 natten etter årsmøtet sendte Ola Tellesbø en e-post til en begrenset gruppe medlemmer der han erklærte årsmøtet ugyldig.
Den første begrunnelsen var at de nye medlemsorganisasjonene ikke hadde betalt kontingent og derfor ikke hadde stemmerett. Senere samme dag ble det avklart at betalingene faktisk var kommet inn. Begrunnelsen for å bestride årsmøtet ble deretter endret.
Det ble blant annet fremsatt innvendinger om registreringen av en møtedeltaker og om forhold som kunne ha påvirket avstemningene. Dette var spørsmål som kunne vært behandlet gjennom organisasjonens ordinære demokratiske prosedyrer. I stedet ble det tatt initiativ til et nytt møte.
Den 6. juni 2026 ble det gjennomført et møte som ble fremstilt som et ekstraordinært årsmøte. Frikanalens vedtekter krever minst to ukers varsel til ekstraordinært årsmøte. Møtet ble innkalt med bare ti dagers varsel, og innkallingens gyldighet ble skriftlig bestridt før møtet fant sted.
På dette møtet ble det først vedtatt en ny regel om at bare organisasjoner som hadde betalt medlemskontingent foregående år, skulle ha stemmerett. Deretter ble det gjennomført et nytt styrevalg.
Det er særlig oppsiktsvekkende at det også til dette møtet møtte nye organisasjoner. Da det ble klart at Tellesbøs støttespillere allerede hadde tilstrekkelig flertall, fikk enkelte beskjed om at deres deltakelse ikke var nødvendig.
Dette illustrerer nettopp den vilkårlige praktiseringen av medlemskap og stemmerett som vi hadde forsøkt å få slutt på.
Vi anerkjenner ikke møtet 6. juni som et gyldig ekstraordinært årsmøte. Det var ikke lovlig innkalt, og det hadde derfor heller ikke kompetanse til å endre stemmerettsreglene eller velge et nytt styre.
Registrering av det omstridte styret
På grunnlag av protokollen fra møtet 6. juni ble det sendt inn endringsmelding til Enhetsregisteret.
Den 19. august 2026 godkjente Brønnøysundregistrene registreringen av styret som ble valgt på dette møtet. Vedtaket er påklaget.
Registreringen endrer ikke det grunnleggende forholdet at møtet 6. juni ble gjennomført i strid med vedtektenes krav til innkalling. Spørsmålet er ikke bare hvem som er oppført i Enhetsregisteret, men om styret faktisk er valgt av et kompetent organ gjennom en gyldig demokratisk prosess.
Det er denne prosessen som har ført til at Frikanalen nå kontrolleres av et styre som mangler demokratisk legitimitet.
PROIONs rolle
Konflikten får en ytterligere dimensjon gjennom Ola Tellesbøs rolle som leder av PROION.
PROION er organisasjonen som står bak formidlingen av Glenn Diesens programmer på Frikanalen. Gjennom disse sendingene bidrar organisasjonen til å spre Kremls narrativer, uten den etterretteligheten som bør forventes når kontroversielle politiske og internasjonale spørsmål presenteres for offentligheten.
Det er ikke Diesens rett til å ytre seg vi bestrider. Frikanalen skal nettopp være en plattform der også kontroversielle, upopulære og sterkt avvikende synspunkter kan komme til uttrykk.
Problemet er at lederen for organisasjonen som formidler dette innholdet, samtidig har konsentrert kontrollen over Frikanalens styringsorganer og motarbeidet den åpenheten som er nødvendig for å sikre en demokratisk forvaltning av kanalen.
Det er et grunnleggende skille mellom retten til å bruke en åpen ytringsplattform og retten til å kontrollere den. Frikanalen skal tilhøre sivilsamfunnet, ikke enkeltpersoner eller organisasjoner som gjennom udemokratiske prosesser har sikret seg kontroll over den.
Konklusjon
Frikanalen har, sammen med NRK, en unik posisjon i det norske medielandskapet gjennom kringkastingsforskriftens formidlingsplikt. Dette er et betydelig samfunnsgode som skal sikre sivilsamfunnet tilgang til en åpen og ikke-kommersiell TV-kanal. Takhøyden for ytringsfrihet skal være stor, også for kontroversielle og upopulære synspunkter. Men det er forskjell på retten til å ytre seg og retten til å kontrollere kanalen. En organisasjon som er gitt en slik særstilling for å fremme ytringsfrihet og deltakende demokrati, kan ikke samtidig styres gjennom udemokratiske prosesser.
Det er en skam at Kulturdepartementet ikke engang har tatt seg bryet med å ta imot en orientering om situasjonen. Vi forventer ikke at departementet skal avgjøre en intern organisasjonskonflikt, men det må ta ansvar for at dette særlige samfunnsgodet forvaltes i tråd med sitt formål. Det er på høy tid at kulturministeren kommer på banen.
Signert,
Tom Fredrik Blenning
Styreleder, Frikanalen